Her vil du finne forskjellige regler som gir begrensninger og muligheter for forskjellige arbeidsmetoder, som adgangsregler, bruk av opptaksutstyr, fotografering m.v.

Fotografering er generelt tillatt i Norge, med mindre det gjelder et særlig fastsatt forbud. Det er få slike lovforbud, og de gjelder særlig i forbindelse med rikets sikkerhet og forsvar (se sentral forvaltning ), og i forbindelse med domstolenes behandling av straffesaker (se rettspleien). Åndsverkloven § 45c har en bestemmelse om forbud mot offentliggjøring av personbilder uten samtykke, med mindre publisering kommer inn under diverse unntak. De fleste aktualitetsbilder er lovlige. Uansett kan regelen ikke brukes til å hindre fotografering, men bare publisering. I gitte situasjoner kan fotografering derimot krenke privatlivets fred. Man møter tidvis også private fotograferingsforbud (innenfor et bedriftsområde, handelssenter m.v.). Det er vanskelig å tenke seg at man kan bli straffedømt for overtredelse av slike forbud, og skal man dømmes f eks til erstatningsansvar må det foreligge en skade (tap) som direkte følge av overtredelsen.

Fotografering/filming med fjenstyrt eller automatisk virkende kamera - TV-overvåkning - blir regulert etter bestemmelsene i  personopplysningsloven §§ 31-41. Datatilsynet har utarbeidet en veileder om kamerovervåking

Lydbåndopptak - med vanlig mikrofon eller tilknyttet telefon o.l., er regulert i straffeloven § 145a. Der fremgår det at lydopptak er lovlig av samtaler som du selv deltar i, uansett om de øvrige personer er informert eller ikke.

Regler som har betydning for metode er ellers fordelt på

Lokal forvaltning    - blant annet om rett til lydopptak/overføring fra kommunalt møte.

Rettspleien  - blant annet om regler for fotografering, filming og lydopptak i rettsalene.

Sentral forvaltning    - om noen restriksjoner på fotografering.

Stortinget   - blant annet om adgangsregler, filming og fotografering i stortingsbygningene.

___________________________________________________________________________________

Generelt gjelder en referatrett - uavhengig f eks av åndsverkslovens regler om opphavsrett - for forhandlinger i offentlige forsamlinger, i rettssaker og i åpne møter som holdes for å behandle allmenne spørsmål. Se nærmere om dette i åndsverkloven §§ 26, 27 og 28.