Slik får du innsyn
I Norge har vi flere lover som gir deg krav på innsyn i opplysninger og dokumenter både fra offentlig myndighet, domstolen og private.
Dokumenter
Utgangspunkt: Dokumenter i forvaltningen og rettsavgjørelser er offentlig informasjon.
Dette betyr at det er de som mottar et innsynskrav som skal begrunne hvorfor du ikke får innsyn. Dette gjelder først og fremst offentlig myndigheter samt en del selskaper og stiftelser med offentlig eierskap (se mer om offentlighetsloven, men også i noen tilfeller private aktører (se mer om miljøinformasjonsloven og produktkontrolloven ).
Du får innsyn ved å rette et innsynskrav til den som har opplysningene du er på jakt etter. Dette kan være generelle opplysninger om et tema, eller en konkret sak. Det er ingen krav til at du må oppgi saksnummer, dokumentittel el, det holder at du spesisifiserer på en måte som gjør det mulig å forstå hva du er på jakt etter.
Blir du nektet innsyn må du alltid kreve en lovhjemmel for avslaget. Deretter må du klage over avslaget.
Møter
Utgangspunkt: Møter i folkevalgte organ og rettsmøter skal være åpne.
Dette betyr at et kommunestyre eller et formannskap kan ikke lukke dørene uten at de kan vise til en lovhjemmel som sier det er greit (se møter i kommunale organer). Det samme gjelder for rettssaker.
En del av ytringsfriheten
Innsynsretten er en del av ytringfriheten. Dette følger av grunnlovens § 100 (5) der det står at samfunnet har krav på innsyn i dokumenter og til å overvære møter i folkevalgte organ. Å nekte innsyn i et dokument som egentlig er offentlig, er like alvorlig som å nekte noen å si meningen sin. Derfor har ikke minst mediene et ansvar for å kjempe mot ulovlig hemmelighold, noe som også er nedfelt i Vær Varsom-plakaten punkt 1.3 : "Pressen skal verne om offentlighetsprinsippet".
